Eline i Bolivia

Busstur fra Copacabana til Cusco

2007-01-06T11:32:00.000-08:00

Det var lenge planlagt at alle Act Nowere i Peru og Bolivia skulle motes i Cusco for aa ferie nyttaar. Naa har det seg slik at vaar kjaere Christina ikke taaler hoyden saa godt, saa hun valgte i stede aa besoke sosteren i Ecuador. Vi andre mottes paa hotellet i Cusco den 29 desember. Vi fire fra La Paz(Anna har sin kjaere Mads paa besok) motte forst guttene fra Santa Cruz i Copacabana. De dro en dag for oss dit, saa da vi kom var de begge fuktige etter padling og veldig klar for aa laane penger til nytt toy!!! (minibanken i Copacabana er odelagt...) Derfor var det flere av oss i incabukser og alpakkagensere naar vi ankom Cusco.

Paa vei mellom Cobacabana og Cusco stoppa vi i Puna. En by som vi alle kalte for Perus Drammen;) SElv om edn ikke akkurat er vakker, er Puno likevel et bra utgangspunk for aa se de beromte sivoyene... For mange hunde aar siden, begynte noen aymara indianere aa bygge kunstige oyer av siv, midt ute i Titicacasjoen! I dag er det et samfunn paa nesten 2000 innbyggere. De lever av fiske, og selger varene inne i Puno. Det var ganke utrolig aa se oyene som laa aa floyt paa vannet. Det eneste som gjorde at de ikke var store baater var stokkene som var festet godt i bunnen... naar det var hoyvann ble disse tatt opp og oya flyttet til et frunnere sted! For noen aar siden sponset staten dem med solcellepanel, fordi det hadde vaert en del uhell med aapen ill inni straahyttene... For det tror jeg ikke det var strom paa oyene. Av det vi fikk se, saa edt ut til at de bodd ganske saa tradisjonelt.

Her er et bilde av Titicacasjoen tatt fra baaten ut til oyene. Sivet som vokser langs kanten bruker innbyggerne paa oyne nesten til alt. Roten inneholder mange viktige vitaminer, saa de er til og med en viktig dek av den daglige kosten. Jeg smakte paa de, og det smakte faktisk ikke saa verst! Litt tamt, men de kom jo rett fra vannet...

For ca 5 norske kroner fikk vi krysse sundet i en sivbaat. Hele opplegget var ganske turistifisert, saa paa den andre siden var det flere boder som solgte ting de laget pa oya. I tilegg stod det en gamel dame, som en kunne ta bilde aa mot betaling!

Det var nok for i dag. Dette tok meg tre timer, og naa er det middagstid;p Legger ut flere bilder i morra.

Markedet paa El Alto

2007-01-06T10:46:00.000-08:00

Naar vi har fri, prover vi aa faa sett litt av byen vi bor i. Her er noe bilder fra dagen da de to jentene jeg bodde med i desember og jeg tok turen til markedet paa El Alto.
Paa El Alto kan en faa kjopt saa og si alt mellom himmel og jord. Vi fant fort ut at edtte ikke var et marked beregnet for turister. Det varierer fra og vaere et gigantisk bruktmarked til aa selge frukt og annen mat som lokalbefolkningen spiser i hyggelige flokker. Et eksempel kan vaere ei dame som sitter med et teppe med forskjellige saker. Det kan seg vaere negleklippere, skruterekkere, eller et par utslitte sko. Ved siden av har hun trad. sjal i forskjellige varianter som hun selv lager. Den neste boden selger brukttoy, joggedresser og dongribusker som du lurer paa hvor kommer fra...har selgeren faatt tak i de paa aerligvis eller er de stjaalet...her vet en aldri. Andre boder selger flotte skjort og tepper i alle verdens farger.

Amarantha ville ha t-skjorter noen som viste seg aa vaere veldig vanskelig for en kresen spanjol. Men etter 3 timer og et par hundre boder senere fant hun likevel to stk som var brukbare. Tilsammen kostet de den svimmlende sum av ca 10 NOK. Vi reiset alle tre hjem med fulle baereposer. Selv om makedet var fult med mye rot, fant vi alle nok av ting som vi gjerne ville ha. Amarantha og jeg kjopte blant annet like skjort, som vi senere fant var underskjort...men, men...hva betyr vel det naar vi begge synes de er fine! Jeg ente i tilegg opp med en av de hattene som konene her gaar med. Vet ikke helt hva keg skal bruke den til, men et flott minne er den i alle fall:)

Cabaña C

2007-01-06T09:27:00.000-08:00

Her kommer noen av bildene fra tiden her i Bolivia...

Forst kommer noen bilder av jentene jeg jobber med. De elsker aa bli tatt bilde av, og er i syvelde himmel naar de faar lov til aa laane kameraet... Collagen med bilder, som de fikk i julegave, ble en stor suksess.

Carmen, Gabriela og Leonor er godjentene paa enden av bordet.

Her ser dere i tilegg hva frokosten bestaar av, to smaa brod med smor og en kopp med varm melk... I desember var vi saa heldige at vi i hadde Manjar, noe sott kliss som minner om prim med sukker...nam...men jentene elsker alt som inneholder sukker. Det er hver dag en kamp aa sjekke at de bare tar en kopp med sukker, naar de blander ut torrmelka:

Jentene poserer utenfor cabañaen.
Fra toppen: Carmen, Gabriela, Janeth,
Leonor og Gladys.

Janeth, Reyna og Ruth, med solbriller...

Innimellom har min cabaña ansvaret for brodbakinga.
Her ser dere Janeth og Lourdes i aksjon...

Jul i Bolivia

2007-01-04T15:14:00.000-08:00

Naa er jula over...
Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den men her skal jeg gjore et forsok!

Selve julaften var en av vaare fridager, saa jeg vaaknet opp hjemme i San Miguel. Jeg spiset en normal frokost, besaaende av ferske rundstykker og kaffe, sammen med de to spanske jentene jeg deler hus med. Min kjaere vertsmor var allerede gaatt, noe hun ofte gjor. Hun er en veldig oppatatt dame... Etter frokosten gikk spanjolene ut for aa gjore ferdig juleshoppinga, saa jeg fikk huset for meg selv i en time for jeg gikk for aa ringe hjem... Da jeg ringe viste det seg at alle var samlet rundt julebordet hjemme. I 40 min (som var det jeg hadde raad til) ble det samtale med alle i familien, maa inromme at opynene ikke var helt torre nar jeg la paa.

Etter telefonsamtalen motte jeg Tanha(den ene spanjolen) og Johan(bolovianeren som har vaert to aar i Norge som Act Nower). Sammen gikk vi til en koselig liten boliviansk forstausrestaurant for aa spise lunsj. Paa menyen stod det krydret julesuppe, med fire forskjellige kjotttyper. For meg som nesten lever som en vegetarianer paa Alalay, ble kjottet litt i overkant. Suppa var derimot fantastisk... Restene var heller ikke noe problem. Rundt oss flokket det seg av sultne unger, men de gir jeg ikke mat til! Den heldige var ei gammel dame, hun har ikke saa mange andre sjanser i livet enn aa tigge...

Det var ikke for kl 5 at vi reiste ut til Aldeaen, med gaver og spente mager om hvordan jula blant barne ville bli... Det gikk ingen busser, saa vi fikk tilslutt tak i en taxi. Paa veien motte vi noen av de andre frivillige som hadde det samme problemet som vi hadde hatt. Derfor var vi 8 stk(i en taxi for 5) som ankom Aldeaen sammen.

Vet ikke helt hva jeg hadde forventet meg, men saa mye annerledes enn en vanlig dag var det ikke. Jentene var ute aa spilte fotball og pynte seg ville de ikke. Det ble likevel en koselig kveld. Collagen med bilder og ny fjernkontroll til TVen (tidl. har vi maatte laane kontroll fra andre cabañaer) slo godt ann... Etter gaveaapning og middag slo jentene seg ned foran TVen ,og vi andre frivillige fikk tid til aa dele en panetton (boliviansk julekake) og kose oss for oss selv.

Dagen etter dro jeg tilbake til San Migule med blanda folelser. Min forste jul i utlandet var en opplevelse med mange inntrykk. Ikke fordi den var saa veldig spesiell, det var vel strengt tatt akkurat det den ikke var. Aa se hvordan de feirer jul et annet sted enn i Norge, er noe jeg aldri vil vaere foruten. Det varmet masse aa sae hvor glede barna ble naar de aapnet gavene. Samtidig kunne en ikke unngaa aa legge merke til at stemninge aldri var helt paa topp. Jula er familehoytiden foran alle, og det er barne her smertelig klar over.

Eline

Produksjonstid paa Alalay

2006-12-13T06:03:00.000-08:00

Saa var det tid for aa komme med en ny oppdatering paa hvordan tilstanden er, her oppe i fjellene...

Livet var kommet inn i en fin vane da det plutselig var produksjonstid paa Alalay, noe som snudde alt opp ned. Flere tusen julebrod (pannetones)og utrolig mange dukker var bestilt og akulle lages av barna med god hjelp av oss(...!)

Jentene, Hanne og jeg fikk beskjed om aa lage 150 sjal med makrame!!! Det vil si, vi fikk en pose med 150 filtbrikker, som vi forste maatte lage hull i for aa feste traadene. Tradene var heller ikke paa noen maate ferdige. Forst var det aa lage noster,(noe som mange ganger ble et sable rot, naar du overlot arbeidet til en 12 aaring uten aa ha sjansen til aa se hva hun gjorde), for saa aa kutte de opp i riktig storrelse. Forst naa kunne vi begynne aa feste traadene til filten aa begynne aa knytte. For dere som ikke vet hva makrame er, gaardet ut paa aa knytte knuter i forskjellig monster. Dette viste seg aa vaere litt i overkant av hva vi kunne klare aa faa gjort paa 4 dager, saa i en hel uke(bokstavelig talt!) satt vi boyd over rode, lilla og gronne filtbrikker og knytta frynser paa kantene...

Det maa understrekes at flere av jentene var helt fantastisk flinke! Du blir lei av saa monotont arbeid etter en stund, saa ofte var det bare meg og Hanne med god hjelp av Anna og Andrea(min kanadiske romkamerat) Med vaare norske verdier og var det ikke saa lett aa kontrollere at 12 og 13 aar gamle jenter jobbet brai hele dager i strekk! La gaa at vi kanskje ga de litt mer fri en det de skulle...jaja.. Likevel trenger Alalay pengene produksjonen baerer med seg...det er bare aa innse at her er ingenting gratis...

Du kan ha kontroll over alt. Det har jeg i hvertfall laert. Naa er likevel den tiden over, aa jule staar endelig i fokus ogsaa her. Jeg har nemlig ikke sett saa mye til advent her nede. Var ganske saa deprimert en periode naar jeg fikk mail fra ho kjaere mor om at adventskalenderen var kommet frem, og hun satt aa horte paa julemusikk... Jeg slutter likevel aldri aa forundre meg over hva det gaar an aa venne seg til. naa gleder jeg meg til aa feire jul med jentene i Cabaña C! Til lordag skal vi, jentene, Hanne og jeg i badeland for aa feire at alt eroverstaatt. Produksjonsuka for alle og jentene har i tillegg et fullendt skoleaaret aa feire. Gleder meg til aa gjore noe goy sammen med de...

Ellers har ikke de store tingene skjedd. Denne friuka har oppgaveskriving og turismer i La Paz staatt i sentrum. Det har det likevel ikke blitt saa mye av grunnet spes et problem... De som leser Hannes blogg(hun har egen data og er mye flinkere til aa oppdaterer bloggen enn meg, saa dere anbefales paa det sterkeste aa skjekke den: www.hanneibolivia@blogspot.com.) vet at vi har hatt litt pengeproblemer den siste tida. Mitt kort bestemte seg plutselig for ikke aa virke mer, og Anna har vaert ganske flink til aaa miste de andre;) For min del har Andrea, men kanadiske reddende engel av en romkamerat, laant meg penger slik at jeg har overlevd. For de andres del, tror jeg de har sett litt for mye av veggene paa rommet sitt. Paa toppen av de hele ble jeg frastjaalet veska mi i gaar. hadde endelig vaert i banken aa faatt tatt ut penger, men nei, var vist ikke meninga at jeg skulle ha penger denne uka...argh...

Jaja, ble ikke noen bilder denne gangen heller... Skal slutte aa love at jeg skal legge de ut neste gang, men ed skal komme for eller senere!

Eline

NB! Det gaar mye bedre naa:)

2006-11-25T07:13:00.000-08:00

Huff.
Har akkurat lest igjennom siste oppdateringa mi paa bloggen.
Var vist litt deprimert den forste uka. Har deverre ikke tid til aa skrive saa mye naa, men jeg kan betrygge dere alle at det gaar mye bedre naa. Det er fremdeles toft, men jeg trives veldig godt. I det siste har jeg begynt aa faa bedre kontakt med jentene:) De gleder seg til sommerferien som begynner om to uker!

Eline

La Paz...

2006-11-11T12:23:00.000-08:00

Naa er jeg kommet til La Paz. En fantastisk by omgitt av fargerike fjell. Har egentlig ikke gaatt opp for meg ennaa at jeg skal bo her i 6 mnd.

Jeg skal bo hos ei koelig dame som heter Ximena i helgene. Hun bor i sentrummet av den rike bydelen, noe som er veldig praktisk og veldig trygt. Du kan derfor ta det helt med ro mamma, vi er i gode hender. I ukene skal jeg vaere paa Aldeaen (ikke motakssenteret som jeg trodde) som ligger ca 40 mn sor for byen.

For ooyeblikket foler jeg at jeg staar paa stede hvil med spansken... Jeg klarer aa gjore meg saan ca forstaat, men faller helt ut naar bolivianerne snakker seg i mellom..arg! Gleder meg vilt til den blir bedre!!!!!!

Har vaert en uke paa Aldeaen naa. Skal jobbe med jentene fra 12 til 17. Skikkelig utfordringer der assaa. Noen er helt fantastiske, mens andre hater meg allerede fordi jeg har provd aa vaere litt streng. Foler jeg ma det, med tanke paa aa opparbeide meg litt respekt. Spesielt det at jeg har faatt jobben aa vekke de om morgenen merker jeg at sliter paa godviljen de har mot meg. Kan egentlig godt forstaa de, 6 er tidlig. Spesielt naar skolen begynner 8. Men de har mange plikter som maa gjores for den tid. Prover aa faa de til aa forstaa at det innebaerer at jeg ogsaa maa staa opp tidligere. Enda tidligere enn de faktisk, men det er ikke saa lett...

Som dere kanskje forstaar har det vaert en skikkelig hard uke. Jeg faar hjelp med de paa dagtid, selfolgelig, men foler at jeg har faat mange oppgaver som jeg paa ingen maate er klar for... Hvordan skal jeg vaere den stabile personen i 12 tenaaringers liv. Jeg er en tenaaring selv fremdeles for gudsskyld!!!!!! Kommer til a jobbe med ei ny jente fra neste uke, saa jeg har haap om at det blir bedre. Fra neste uke kjenner jeg ogsaa bedre reglene og rutinene pa stedet, saa jeg lever i troen paa at det da blir bedre.

Frustrasjon er asom sagt ute aa gaar, men jeg holder motet oppe aa satser paa at det blir bedre naar spraaket sitter bedre! Vi har ogsaa faat en fantastisk veileder i Johan. En bolivianer som har vaer i Norge i to aar. Forst som Act Nower, og saa som ettaaring paa Hald! Maa inromme at det var en spesiell opplevelse aa bli mott av en bolivianer som snakker flytene norsk naar vi landet paa flyplassen:)

Bilder er deverre en vanskelig ting. Det er ikke mulighet for aa finne internett i naerheten av Aldeaen, og det er ikke internett i huset til Ximena. Men neste helg skal jeg prove aa faa til noe! Promise:)

Haaper alle har det bra der hjemme, og paa sine praksis steder...

Hasta luego:)

2006-10-31T14:47:00.000-08:00

Ser at det er gaatt noen dager siden jeg sist skrev her. Noe av aarsaken til det er at noen har stjaalet internett kabelen til gata vaar. Vi vaaknet opp en morra aa saa at kabelen var kuttet rett av i begge ender.(Trosten kan kankje vaere at de som naa enn tok den trenger mer en de i vaar gate, som nok kan skrape sammen penger til aa kjope enn ny) Det tyveriet og det faktum at dagene gaar til helt andre ting enn aa finne internettcafeer, faar staa som forklaring paa det slunkne innholdt paa denne sida.

Vi lever et fint live her i Lima. Pendelne mellom Euroidiomas (spaakinstituttet hvor vi i utganspunktet skal laere spans), og livet som turist i en Lantin Amerikansk storby. Vi har ogsaa rukket aa beoke noen av de andre prosjektene som Stromme Stiftelsen(fra naa av SF) stotter. til naa har vi vaert paa modresenteret, hvor to Acy Now jenter, Stine og Silje skal jobbe. Vet ikke om jeg har sagt det for, men meg aa Elise bor sammen med direktoren der. Vi kom derfor tidligere enn de andre den dagen, og fikk vaer med paa dansundervisning for barneskolen som senteret driver. Grunnskolen i Peru er gratis, men de fleste holder veldig daarlig standar. Derdor er det flere prosjekter som forsoker aa lofte dette nivaaet (Ble kanskje litt uklart dette her. Poenget er at hvis fattige familier prioriterer skolen for barne, fremfor inntekten de kan tjene paa gata, forventer de selvsagt at barne laerer noen av aa gaaa der)
Inntrykkene paa modresenteret er mange aa sterke. Spesilet godt har motet med den 11 aar gamle jenta, gravid i 6 mnd satt deg paa netthoinna mi. Det ble ikke bedre da min kjaer vertsmor fortalt meg kvelden etter at faren til barnet var en 67 aar gammel, rik, mann som hadde leid jenta av faren!
( skal skrive mer her senere, men maa gaa...)

Dagene gaar skremmende fort, aa naa er det mindre enn en uke til (fredag den 3 nov.) at boliviagjengen setter seg paa flyet!!! Jeg har virkelig laert meg aa bli gald i denne stovete, konstant overskya byen. Saa det skal derfor bli veldig rart aa dra vekk. Samtidig skal det bli deilig aa endelig komme frem. Aa vite med sikkerhet at du ikke lenger er en gjest i en families hus, og skal vaere paa samme sted i 6 mnd.

Endelig noen bilder...

2006-10-23T13:38:00.000-07:00

Tradisjonell folkedans fra fjellene. Barna var helt utrolig flink!

Utsikten fra taket paa huset vaart i Villa Maria!

Litt av den tradisjonelle maten. Dette er fra et restaurantbesok i Santa Anita.

Naa ville ikke internett last opp flere bilder. Det var ikke de beste bildene, men jeg skal prove aa faa lagt ut flere seinere!

Hola todos:)

2006-10-17T16:55:00.000-07:00

Tida flyr her i Lima og jeg kan nesten ikke forstaa at vi har vaert her i en uke allerede!

Lima er stor, nesten for stor etter min smak. Her finner man det meste. Alt fra moderne bydeler med store kjopesentre og hoteller, til fattige slumomraader uten innlagt vann eller eletrisitet. Det du ser mest av er likevel smaa fargerike murhus i et omraader som mest av alt ligner en orken. For et mer helhetlig bilde kan du legg til masse mennesker, markeder fulle av frukt, kjott og alt som kan lages av alpakka ull. Pluss uttallige biler, busser, stov og eksos og masse soppel... Hvis du naa har et lite bilde paa netthinna, har du kanskje en idé om hvordan det er her.

Dagene har ellerede falt inn i en fin rytme. Vi bor et stykke fra instituttet hvor vi har spanskundervisning. Derfor gaar det mye tid paa buss (jeg som trodde den tida var over da jeg flytta fra Sogne:p). Disse turene kan likevel ikke sammenligne seg med mine "kjaere" bussyurer hjemme. Turene fra Villa Maria del Triunfo er egentlig et kapittel for seg selv. Bussene, som oftest er det smaa minibusser, er saa overfylte at vi ofte bokstaveligtalt sitter oppaa hverandre. Du betaler heller ikke for biletten til sjoforen, men til en man(eller dame) som henger ut av dore aa skriker ut endestoppet... Lyd nivaaet er i omtrent saa langt fra det norske det gaar ann aa komme. Motoerene er ikke nye og musikken jomer laaang vei. Ganske sjarmerende naar du bare blir vant til det... men aa innromme at vi var ganske stolte over oss selv forste dagen vi klarte aa komme oss hjem selv!

Det er i det hele tatt mye nytt!
Undervisninga paa instituttet er ogsaa en tilvenningssak! Det aa laere et spraak av ei som ikke snakker oe annet enn det spraaket du skal laere har vist seg aa vaere en stor utfordring. Det at nivaaet klassen er svaert variert hjelper lite, men vi forsoker saa godt vi kan. Poco a poco (litt etter litt...) laerer vi nok likevel spansk. Store valget har vi ikke. Det er ikke mange her som snakker spansk og paa praksisstedene er det i hvert fall ikke flere!

Jeg har tatt mange bilder og skal prove aa faa lagt de ut saa for som mulig... Forstaar at det kan vaere mer interessant enn laaange tekster:)Jeg skal skriver mer naar jeg faar lagt de inn.
Hasta luego...

Peru - endelig framme!

2006-10-11T10:19:00.000-07:00

Ja, saa var det tid for en lien oppsummering av hva som her skjedd de siste dagene. Naa er jeg i Lima, hovedstaden i Peru. Her skal alle Act Nowerne som skal vaere i Sor Amerika gaa paa et tre ukers spraakkurs for aa leare spansk. Mens vi er her skal vi bo hos vertsfamilier. Elise, ei jenta som skal til Iquitos og jeg skal bo sammen.

Spanskkurstat begynner likevel ikke for i morra, saa naa sitter Elise og jeg i huset til Filomena vaar vertsmor. Filomena jobber paa modrehjemmet som Strommestiftelsen stotter, og er der naa. Resten av familien, som beataar av hennes mann og nitten aar gamle datter er ute. Hjemme sitter vi og slapper av, sammen med ei av modrene paa hjemme som vi tror hjelper til her med vasking ol. Sener i dag skal de vise oss Lima...

Av det vi ser utenfor vinduet bor vi et av byens fattige strok, men Filomednas hus er flott. Vi har eget rom og stua har TV og internett, noe vi setter stor pris paa! Men tilbake til omaade vi bor i, for vi kom hit fik vi vite at Lima har stor tilflytning fra omraadene rundt. Det tror jeg vi har faatt bevist, sandaasne som vi ser fra vinduet er fulle av smaa hus som fattige har satt opp i haap om et bedre liv i storbyen.

At vi endelig befinner oss i Sor Amerika er nesten ikke til aa tro, bortsett fra at vi blir minnet paa det hvert minutt av ny lukter og lyder.

- Alalay -

2006-10-02T09:27:00.000-07:00

Tenkte jeg skulle fortelle litt om prosjektet jeg skal jobbe for...

I Bolivia regner en med at næremere 800 000 barn bor på gata.
Alaly (som betyr:Jeg fryser) er et prosjekt for gatebarna, og har som mål om å få de tilbake til samfunnet. Arbeidet er delt opp i tre etapper, der den første går ut på å oppsøke barna der de er. Flere dager i uka går de som jobber på senteret ut på gata om natta. Med seg har de ofte litt mat og en fotball... Dette skjer regelmessig slik at barne vet hvor og når de kommer, og kan få sjansen til å få litt mat og noen å snakke med.

Den andre etappen er et gatesenter med dører som alltid står åpne for barna.
Det var her det hele begynte i 1989 da Claudia Gonzales, prosjektes grunnlegger, fikk tak i huset og stilt det til rådighet for gatebarna. Opplegget er organsiert slik at barne som velger å bo der gradvis får flere ansvarsoppgaver. Når de har bodd på senteret sammenhengende i en viss periode og følgt stedes regler, kan de få sjansen til å komme videre i den tredje etappen.

Den tredje tappen er en barneby 40 min utenfor byen. Her få de mat og klære, og sjansen til gå på skolen. Barne bor i egne hus delt inn etter kjønn og alder, og har alle daglige plikter som må utføres. De elste barne får tilbud om yrkesfaglig utdannelse og hjelp til å finne jobb. Den siste tiden har også noen begynt å studere på universitetet.

Jeg skal jobbe på gatesenteret sammen med Christina. En eller flere netter i uka skal vi i tilegg være med på å oppsøke barn på gata. Det kan bli utfordrene men ogsaa utrolog spennede.

Fant bilde av hele act Now gjengen

2006-10-02T02:25:00.000-07:00

Her er vi på Strømmestiftelsens kontor i Kristiansand.

Internasjonal uke i Kristiansand

2006-10-02T00:10:00.000-07:00

Mandag 18 september hadde 06/07 Act Now`erne stand i markens.
Vi var så heldige at Dampen Bageriet sponset oss med 2000 boller og Hotel Norge med flere liter kaffe...
I tilegg hadde vi flere innslag av dans fra flere verdenshjørner

Yessenia og Dino dansa boliviansk dans:)

Neema viser fram bollene fra Dampen, de trakk mange folk til standen vår.

.

På tide å fortelle litt om hvordan det går...

2006-09-24T10:41:00.000-07:00

Nå nærmer utreisedato seg farlig fort, og den inspirerende tiden på Hald er snart over...

Her faktisk litt blanda følelser til akkurat det. På den ene siden kan jeg ikke vente på å få komme ned dit å begyne å arbeide. Samtidig har hald vært veldig bra. Jeg har lært masse nyttig som jeg kan bruke i "feltet". Undervisningen her har inneholdt alt fra teorier om fattigdomsutvikling og hvordan en arbeider med barn som har opplevd værre ting enn jeg kan forestille meg, til leker og aktiviteter som passer til alle barn.

endelig fikk jeg laget blogg;)

2006-09-24T09:26:00.000-07:00

Her er jeg sammen med Kristine på stranda i Mandal.